Showing 1-20 of 73 items.

Du profet, vis gudsfrykt, og hør ikke etter de vantro og hyklerne! Gud vet, er vis.

Rett deg etter det som Herren har åpenbart for deg! Gud er vel underrettet om hva dere gjør.

Forlat deg på Gud! Gud strekker til for å ta seg av din sak.

Gud gir ikke en mann to hjerter i brystet. Og Han har heller ikke gjort deres hustruer, som dere skiller dere fra ved skilsmisseformularet «du er meg likegyldig som min egen mors rygg», til deres rette mødre. Heller ikke har Han gjort deres adoptivsønner til deres rette sønner. Dette er bare deres uttrykksmåter. Men Gud taler sannheten, og Han viser veien.

Oppkall adoptivsønner etter deres fedre. Dette er rettest overfor Gud. Hvis dere ikke kjenner deres fedre, så brødre i religionen, eller klienter. Dere rammes ikke av skyld om dere feiler. Men det er spørsmål om hva dere tilsikter i deres hjerter. Gud er tilgivende, nåderik.

Profeten står de troende nærmere enn de selv innbyrdes, og hans hustruer er deres mødre. Slektninger står hverandre nærmere ifølge Guds bok enn de øvrige troende og de utvandrede fra Mekka, men dere skal gjøre som skikk og bruk tilsier overfor deres venner. Dette er nedtegnet i skriften.

En gang sluttet Vi en avtale med profetene, og med deg, Noa og Abraham, Moses og Jesus, Marias sønn. Vi sluttet en høytidelig pakt med dem,

slik at Han kan forhøre de sannferdige om deres vederheftighet. Og Han har gjort i stand en smertelig straff for de vantro.

Dere som tror, kom i hu Guds godhet mot dere da hærer rykket frem mot dere, og Vi sendte mot dem en vind, og hærskarer dere ikke så,

– Gud ser det dere gjør, da de kom over dere ovenfra og nedenfra, da blikket flakket og dere hadde hjertet i halsen, og dere tenkte deres tanker om Gud.

Der ble de troende stilt på prøve, og de ble sterkt rystet.

Da hyklerne og de som har sykdom i sine hjerter sa: «Det Gud og Hans sendebud har lovet oss, er bare bedrag.»

En gruppe av dem sa: «Dere folk fra Yathrib-byen, her er ikke blivende sted for dere! Dra hjem!» Og en del av dem bad profeten om tillatelse, og sa: «Våre hus ligger åpne.» Men de lå ikke åpne, de ønsket bare å flykte.

Men hvis de var blitt trengt fra alle kanter, og så oppfordret til frafall fra troen, så ville de gått med på det, og tatt det lett med å forbli i den.

Dog hadde de tidligere lovet Gud å ikke snu ryggen til. Det vil bli spørsmål om løftet til Gud.

Si: «Flukt vil ikke nytte dere, om dere flykter fra døden eller fra å bli drept. Da blir det bare en kort nytelse av livet.»

Si: «Hvem kan beskytte dere mot Gud, om Han vil noe ondt for dere, eller Han vil gi dere nåde?» Utenom Gud finner de ingen som kan ta seg av deres sak, og ingen hjelper.

Gud kjenner dem blant dere som legger hindringer i veien, og som sier til sine brødre: «Kom hit til oss,» som viser liten kampvilje

og er gjerrige med dere. Når frykten kommer over dem, ser du dem se på deg med rullende øyne, som en som besvimer overfor nøden. Men når frykten fortar seg, så treffer de dere med skarpe tunger, gjerrige med det som godt er. Disse er ikke troende, så Gud gjør deres gjerninger til intet. Dette er en lett sak for Gud.

De tror at ligaen av motstandere ikke er dratt bort, og hvis ligaen skulle komme, ønsker de at de var blant beduinene, så de kunne forespørre hvordan det gikk med dere. Og om de var blant dere, ville de vise litt kampinnsats.